3. "Vakkert avkom"

3. -Han lærte meg litt om livet vennen til min far som sa ordene "vakkert avkom" til en altfor ung jente som hadde blitt mobbet i altfor mange år.

Jeg var rundt 13-14 års alderen og var på vei ned til plenen ved siden av huset jeg bodde i, mannen som ytret disse ordene husker jeg ikke noe om, men ordene «vakkert avkom» er som svidd fast i hukommelsen.

Ordet «vakkert avkom» er i grunn ett litt rart/ekkelt ord, i mine ører nå høres det ut som noen beskriver en nyfødt kalv, der og da var jeg ikke helt sikker på hva han mente, men det jeg er ganske sikker på er at ingen hadde omtalt meg med ordet vakker (så vidt jeg kan huske)

Og det er her tankene kan ta en litt skummel vending, jeg var ikke på ett bra sted mentalt, jeg hadde null selvtillit og å si ifra om noe som føltes feil var mitt største mareritt, om denne mannen som ytret disse ordene hadde skumle hensikter er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart å si nei, eller klart å si ifra til noen om han gjorde noe galt.

Men hva lærte denne mannen meg i ettertid?

Jeg trengte å høre de ordene, i den settingen av det mennesket som bare ytret ordene og gikk raskt videre.

Det var et kompliment jeg ikke visste kom til å følge meg inn i voksen alder og på en måte holdt jeg meg litt fast i det komplimentet når jeg var 13-14 år gammel og noen år fremover fordi andre steder fikk jeg høre det motsatte. Jeg vet fortsatt ikke hvem den mannen var/er, jeg vil ikke vite det heller, noe med att om en oppsøker intervjuer av sin favoritt artist kan en bli veldig skuffet, jeg vil ikke oppdage noe fælt med denne mannen, så jeg velger jeg å la det ligge.

Setninger, ord, samtaler, alt fester seg på en eller annen måte i et barnesinn alt etter hvilke stadier de er på i livet, men på en eller annen måte så fester det seg og kommer til uttrykk senere i livet, ikke glem det.

Og husk at å høre komplimenter fra foreldrene dine når en er liten/yngre ikke er det samme som å høre det fra en fremmed, det er to forskjellige ting. Ikke glem det heller.

HcnJosefsen