5. trist?
5. -"Du ser så trist ut" kunne advokaten dele når jeg var i gang med å anmelde en voldtekt (jeg skiftet advokat og vant)
Der og da, i den tiden, de månedene, er det lite som heter perspektiv eller avstand, en er midt i det og en har egentlig dårlig tid, da er det ikke mye rom for reflektering rundt utsagn mennesker kommer med, det er i grunn mer enn nok å bare komme seg gjennom dagene.
Jeg husker mørket som det var i går, ett mørke som slukte meg helt, som å være i ett basseng av olje og tec7, jeg var innlagt på psykiatriske og hadde følge av en ansatt til møtet med advokaten.
«Du ser så trist ut» sa hun når jeg satt i en stol foran
henne, der og da kjente jeg at jeg ikke ville leve mer, hun hadde ett avlangt
vindu på kontoret sitt rett ved siden av stolen min og kontoret var i 3 etg
tror jeg, en mental film ble spilt av i hodet mitt:
«Om jeg hopper med hodet først ut av dette vinduet er sannsynligheten stor for
att jeg ikke overlever, ellers så kan jeg også ende opp med å «bare» bli lam
fra halsen og ned, da er det ikke verdt det, jeg må dø garantert, og helst med
en gang.»
«Du ser så trist ut» der og da så tok jeg det som ett «dette
har jeg ikke sjanse til å vinne så hvorfor prøve» fordi denne damen som sier
dette virker å forvente att jeg skal se glad ut? takknemlig? Fit for fight?
Det var ikke sånn att det hadde gått mange måneder siden voldtekten, det var
vel kanskje gått 1 uke.
Kontraster, det dramatiske, det voldsomme, altoppslukende, det er lov å reagere! Det er lov å rope, skrike, le, være hysterisk! For selv om dette er helt normalt å overleve, selv om voldtekt nå nesten virker som det er annenhver venninne som opplever så er det ikke normalt!
De minste ord kan velte hele individer om de ytres i feil øyeblikk.
«Du ser så trist ut»Nå har jeg fått avstand og perspektiv, og jeg tror ikke denne damen mente noe vondt i det hele tatt, jeg tror hun bare sa det hun tenkte når hun så meg, ingen er tankelesere. Litt etter litt så kan jeg uheldigvis tilføre att jeg forstod att dette ikke kommer til å ende bra, denne damen har feil innstilling, hun er ikke villig til å kjempe min kamp sammen med meg, jeg må skifte.Jeg ble anbefalt av noen andre å skaffe meg en advokat utenfor distriktet siden denne mannen var relativt kjent, så jeg fant frem internett og begynte å lete, og gjennom dixi (https://www.dixi.no) fikk jeg hjelp, jeg fikk en advokat i Oslo og etter noen mailer frem og tilbake sa han ja til å ta saken min.
7 år tok det, fra start til slutt, hva jeg gjorde på i mellomtiden er en salig blanding av kaos og struktur.
-Angrer jeg på noen måte på att jeg anmeldte? Overhodet
ikke, eneste grunn til at jeg kan si det er fordi jeg vant.
-Angrer jeg på noen måte att jeg anmeldte? Ja, for spørsmål jeg måtte svare på
fra kontoret for voldsoffererstatning fikk meg til å miste troen på noe, noe
fundamentalt, det er vanskelig å settet fingeren på det, jeg håper jeg aldri
kommer i en situasjon der jeg komme til å måtte kontakte det kontoret igjen, og
slik skal det ikke være.
-Angrer jeg nå etter mange år med avstand på att jeg anmeldte? Nei, nå klarer
jeg å se alt jeg har fått ut av det, å vinne frem, å bli trodd, det tilførte
noe fundamentalt nytt.
Så ett stort tips til slutt om noe av dette skulle gjelde
deg:
Jeg kunne ingenting om økonomiske valg/formue skatt/tilbakebetaling på skatten,
har aldri opplevd skattesmell.
Min erstatning var oppdelt i mange deler, noe var skattepliktig, noe var skattefritt,
noe var erstatning. (det heter noe annet som jeg ikke husker)
Jeg hadde en fantastisk advokat som fortalte meg om alt dette slik jeg ikke
havnet i økonomisk uføre, han forberedte meg på skattesmellen jeg kom til å få
året etter fordi en del av erstatningen var innen det man kan kalle med
tilbakevirkende kraft, for eksempel: får
du 500.000 i erstatning og 300.000 av det er tilbakevirkende, da kan det regnes
tilbake innen hvor mange år du hadde tjent det beløpet i forhold til tidligere
inntekt og dermed skattlegges, så er det 200.000 igjen som regnes som fremtidig
tap, der kan ikke skattebeløpet regnes siden ett eller annet...så sett av ca
halvparten av de 300.000 til å betale tilbake skattesmellen som kommer året
etter, da er du i så fall trygg, og er erstatningen stor/større så er det også
noe som heter formue skatt, så husk å sjekke ut det samtidig, eller skaff deg
en virkelig god hjelper, jeg holdt på å miste besinnelsen helt og besøkte en
skattemann som jobbet på kommunehuset opptil flere ganger for å forsikre meg om
att det jeg gjorde var riktig.
Spør heller en gang for mye! Eller flere ganger for mye, gjenta, har jeg
forstått deg riktig? Det er ingen skam i å ikke vite!
HcnJosefsen