9. mannen med pupper

9. - Han lærte meg om livet mannen som fra en dag til en annen plutselig ble en kvinne.

Når en har vært rundt en mann en stund sånn tilfeldig, ikke som samboer eller kjæreste og han plutselig kommer med pupper er det først total stillhet i hodet før det raser inn ett samlebånd av spørsmål, men når den mannen ikke er en nær venn hvilke spørsmål er da lov å stille?

Det er jo kun jeg som har spørsmål, for mannen sin del virker det å være helt normalt, så jeg inntar samme holdning som han viser, at det er helt normalt

Bortsett fra i hodet mitt, der er det ikke helt normalt fordi i min daglige omgangskrets så er det ikke noen menn som plutselig dukker opp med pupper uten å eventuelt gjøre «narr» av det motsatte kjønn

Nå var det plutselig alvor, om en kan bruke det ordet, denne mannen likte til tider å ha pupper, det var ikke noe store endringer innen klær ellers, og han så ut som en mann utseendemessig.

Det førte til litt uventede reaksjoner for min del, når vi gikk på butikken for eksempel før denne nye informasjonen hadde inntatt hode så ga jeg ikke denne mannen noen spesielle tanker, men da vi gikk på butikken og han hadde pupper fikk jeg et stort «beskyttelsesinstinkt», plutselig la jeg merke til andres kunder reaksjoner, de stirret og hvisket seg imellom, det gjorde vondt, mitt verbale selv var klar til angrep på en måte.
Jeg ble mer observant på omgivelsene rundt oss fordi jeg tror noe i meg selv også ikke helt klarte å akseptere denne plutselige endringen, det var noe ukjent og rart, jeg «kranglet» litt med meg selv om det en stund.

Å filosofere over egne reaksjoner tror jeg er sunt og viktig, en lærer av slikt.

Det er jo litt artig å tenke over nå att jeg fikk den reaksjonen på noe som for han var helt normalt, det blir litt som å hjelpe noen i rullestol med å åpne en dør som fint har klart å åpne dører selv i 10 år, man vet bare ikke om det selv, det første instinktet er å hjelpe.
Jeg sier ikke att det er galt å åpne dører for noen i rullestol, misforstå meg riktig her, dere skjønner hva jeg mener (forhåpentligvis)

Tilbake til mannen med pupper, jeg kjenner når jeg skriver om dette at jeg også er redd for å krenke noen, mannen med pupper er vel kanskje ikke greit å skrive, følelsen av at det burde være et konkret navn på det er definitivt til stede, og i dag er det mange navn på mange ting, men jeg kan ikke skrive noe konkret definisjon på det fordi han ikke satte noe definisjon på det selv, det bare var slik, og det er greit det også.

Dette er mange år siden og nå er ikke samlebåndet med spørsmål om kjønnsidentitet til stede lenger siden samfunnet har åpnet mer opp og det er mer normalt, i alle fall så opplever jeg det på den måten. (Og i takt med att mye nå har fått ett navn så hadde dette kanskje blitt definert som ikke-binær uten att jeg kan si det for sikkert)

Så hvordan en ser andres leve valg og opplever egne reaksjoner lærer man noe om en verden både i seg selv og utenfor en kanskje ikke kjenner så mye til, denne lærdommen er viktig, den kan vise «en vei» i hvem man er, hva man bør jobbe med i seg selv og det kan vekke noe i en som må høres på, husk det. (Uansett hva det gjelder)

HcnJosefsen