Blyanten

Det hender jeg går inn i en mer studerende retning på kun en ting, og her var det hender som var i fokus.
Jeg er veldig fascinert av hva hender kan fortelle og illustrere gjennom bruk av det hvite i papiret og de relativt forsiktige skyggekonturene. 
Jeg hadde akkurat lest en artikkel om flyktninger som druknet fra båter som sank da jeg startet på dette arbeidet, og selv om det ikke var det jeg i utgangspunktet hadde noe ideer om å tegne ut i fra så var det den artikkelen som bet seg fast i minnet mitt hver gang jeg begynte på en ny hånd. 

Når jeg trodde jeg var ferdig så var hendene veldig mørke, veldig skyggelagte, noe jeg ikke klarte å bli fornøyd med, så jeg tok viskelæret og visket bort nesten hele tegningen før jeg klarte å stanse med tanken om at her kan jeg utheve, minimere detaljer og fokusere på det litt mer uttrykksfulle og "stille". 

Noe som førte til at jeg tenkte mer på flyktningene fra artikkelen, og som nå er det som har satt seg fast. Ja, en kan selvfølgelig sette fingeren på "hvorfor er hendene hvite?" Men hvem er det som kan sette en fast farge på en krise? 

Og krisen er "stille" for oss som ikke bor i den, ja vi ser nyheter og leser artikler, vi snakker med hverandre og støtter organisasjoner som hjelper, men for oss er krisen fortsatt "stille". 

Jeg blir nok litt engasjert av visse deler av samfunnet, heldigvis.

HCNJosefsen