Ikke alene

Den fundamentale tryggheten i vissheten om at den forestående kampen en har foran seg ikke er en kamp, fordi en vet, med sikkerhet at kampen allerede er vunnet er noe som gjør en selvsikker nok til å forstå verdien av at det du begir deg utpå kan endre ditt og andres liv og er dermed verdt usikkerheten som kommer av å dele hva man har lært. 

Kunnskap er makt, kunnskap erstatter kaos.

Jeg vet jeg har rett, derfor møter jeg deg.

Dette er tankegangen jeg holdt fast i når jeg gikk inn i det som for meg ble min livs tøffeste kamp.

Og det er tankegangen som har satt seg fast når jeg i ettertid skriver, holder foredrag og deler av meg selv til fremmede mennesker. 
Tankegangen er ikke noe jeg lenger behøver å holde fast i, den bare Er.

I kaoset som oppstår rundt deg, med familie, venner, byråkratiet og livet generelt er det du som styrer skuta.
Ja, du kommer til å miste fotfestet, ja, du kommer til å ville gi opp, ja, verden du kjente før blir ikke helt den samme etterpå.

Og i 7 år gikk jeg rundt med denne "bakgrunnstøyen" samtidig som jeg på et annet plan ville ta tilbake livet. 

Fasetter, jeg ble ekspert på å dele opp, sette i sammenheng med, bygge opp nye mekanismer og innhente ny informasjon om livets mørke sider mens jeg fortsatt befant meg direkte i det selv. 

Du møter dine verste demoner og blir forbannet på verden, du slutter å stole på, mistenker alle og til tider ser du ikke noe å holde fast i.

Det er i øyeblikkene av klarhet du husker og vet med sikkerhet at du har rett, og det er de øyeblikkene som vokser i lengde og omfang etterhvert som informasjon og kunnskap kommer inn. 

Hold fast, du er ikke alene. 

HCNJosefsen