Jurassic park

Jeg satt å så på filmen Jurassic Park da det unngåelige skjer, jeg stiller meg selv et spørsmål i midten av filmen og plutselig befinner jeg meg i et ormehull av tanker noe som denne gangen førte til at jeg til slutt sitter og holder rundt globusen min og takker for planetens eksistens. 

Så til spørsmålet som ledet til denne siste handlingen "fantes det mennesker på kloden når disse dyrene eksisterte?" kanskje et lett spørsmål om en legger litt tankevirksomhet bak men nei, ikke denne gangen, denne gangen ble det "jeg må vite alt!" tema. 

Men for å gjøre dette i en slags rekkelfølge...
1. Jurassic Park
2. Mennesker?
3. Google
4. Kilde -  Uio - Naturhistorisk museum
5. Globusen min.
6. middeltid
7. Superkontinent (hele jordflaten var samlet) 
8. Studere globusen min
9. komme frem til tanken om at det fortsatt ser ut til att landmassene en gang hørte sammen.
10. filosofere rundt hva som kommer til å skje med disse landmassene om 150 millioner år.
11. tanken om at "jeg er glad i denne planeten!" 
12. Gi globusen min en klem. 

Så fra å være midt i en klassiker som Jurassic park (den første filmen selvfølgelig) så befinner jeg meg plutselig her, foran en pc og skriver. 

Jeg er glad i planeten! og det irriterer meg at det er noe som heter døden fordi det betyr at jeg mest sannsynlig, og kanskje forhåpentligvis? ikke får med meg verken hvordan verden ser ut om 150 millioner år, eller om den i det hele tatt fortsatt eksisterer. 

Jeg sitter fortsatt å stirrer på globusen min, den står på min venstre side, og landet jeg stirrer på når jeg vrir hodet er Mali. 

Den er fin da, planeten vår, og vi er så små i den store sammenhengen, vi som bor her.
Jeg skulle ønske alle hadde det godt, jeg skulle ønske alle levde i fred og trygghet, jeg skulle ønske alle innså at ingen av oss er alene, vi kan oppsøke aleneheten om vi vil, men vi er virkelig aldri alene, ikke la noen si til deg at du er alene, ikke la noen få deg til å føle deg mindre enn du er, ikke tvil på dine intensjoner ved en handling som for andre kanskje virker feil om det for deg innerst inne, lengst nede i dypet av deg selv føles riktig. 

Jeg ble veldig tankefull og jeg fikk plutselig et dikt til Andre Bjerke i hodet "Du skal være tro"
Jeg anbefaler å lete det frem, sette deg ned, lese og kjenne etter. 

Alt en film om dinosaurer kan føre til...

Hcnjosefsen