Nytt atelier

For litt over 1 år siden i september 2018 sa jeg opp leieavtalen på mitt forrige atelier, i starten av november 2019 begynte jeg å kjenne på at nå begynner det å bli fult i hodet av malerier som vil ut og i slutten av måneden fikk jeg en melding fra en venninne, det er noen som leter etter en kunstner å dele atelier plass med, jeg fikk besøke atelieèt samme dag og dagen etter flyttet jeg inn. 

I samme sekund jeg gikk inn i rommet senket stressnivået seg i meg betraktelig og jeg kjente på en enorm lettelse. 
Jeg tenkte over det, sist jeg skaffet meg et atelier lå det en dyp dyp sorg i meg og et desperat behov for å gjøre noe, hva som helst, bare ikke være alene i mitt eget hodet uten mulighet for å få følelsene jeg satt inne med ut.
Nå hadde det endret seg, jeg hadde ingen dyp sorg, ingen desperasjon, bare en følelse på at dette, å male bilder er noe jeg har savnet og det er noe jeg bare må gjøre. 

Det var godt å kjenne på 

Jeg var egentlig livredd for å begynne på igjen med malingen fordi når jeg sluttet så var det en stemme i meg som sa at dette er noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen, å ta opp en pensel.
Det var vanskelig å si det til mennesker fordi de var så vandt med at dette er noe jeg gjør, jeg maler, nå ville jeg rope ut at jeg har sluttet, jeg vil ikke mer, ikke spør, jeg orker ikke. 
Jeg hadde med andre ord gått i fullstendig vranglås. 

Dette hang nok i sammenheng med et år som var fullstendig "rotete" (jeg er kanskje noe avhengig av å ha litt rutiner) og jeg hadde svært lite til ingen oversikt fra dag til dag hele året. 

Rutiner tror jeg er bra, med noen oppbrudd nå og da, jeg er flink til plutselig ta en uplanlagt 180 grader uten å helt tenke konsekvenser, på godt og vondt...mest godt da

Jeg ser frem til 2020

HcnJosefsen