svartmalt

Når en ikke kommer noen vei og en ønsker egentlig ikke fortsette med det som er rett foran en i det hele tatt. 

Dette var et helt annet bilde før det ble dette, og sikkert et annet et før det igjen også.
Det er litt merkelig, hver gang jeg ser på dette husker jeg følelsen jeg satt med, et slags stort sukk der jeg bare ikke kom meg noen vei. 

Det er så vanskelig å fortsette når en er i det tankesettet, alt sitter fast, og det å stoppe opp og bare Se det som er, er det som er vanskelig. 

Ikke hold så hardt, slipp taket. 

Dette har jeg egentlig navngitt "Missing" og det er et selvportrett av meg selv akkurat i øyeblikket jeg malte det, jeg satt hvordan jeg sitter på bildet i en kjolelignende sak jeg malte i med et "svartmalt sinn".

Jeg ble veldig glad i dette bildet etter jeg klarte å legge fra meg tanken om at jeg ikke trives i den sinnstemningen jeg var i.
Det minner meg på å stoppe opp. 
Noe jeg tror mange glemmer å gjøre. 

HcnJosefsen