Tanker
Nå har jeg vært i den berømte "komfort sonen" så lenge at jeg har grodd fast, og jeg kjeder meg noe vanvittig, men ser jeg på kalenderen min så har jeg egentlig ikke kjedet meg så veldig lenge, det bare føles slik, jeg har ikke ro i kroppen, jeg er ikke fornøyd med tingenes tilstand og jeg er rastløs!
Jeg trenger et nytt atelier, men et atelier der jeg ikke behøver å være redd for verken vegger, tak eller gulv, jeg vil la malingen flyve!! jeg vil sette på altfor høy musikk og forsvinne langt inn i boblen min, der klarer jeg å bevege meg ut av denne "sonen" som er så behagelig men samtidig så uutholdelig kjedelig å være i.
Jeg har hatt mange tanker om denne siden, at jeg vil skrive mer om bestemte tema, organisere noe.
Nå har det vært så mange tekster som har handlet om det jeg har følt i øyeblikket, der og da. Det har handlet en del om kreft (min far), som er helt naturlig når det kommer så brutalt på og om frykten der, den er der fortsatt, den kommer ikke til å gi slipp før alt er over, det er bare å være ærlig med meg selv, tanken om å miste en forelder er så skremmende, så altoppslukende vond å forholde seg til at jeg ikke klarer det over lang tid så jeg flykter opp i fjellene, lar kroppen fysisk slite mens jeg er i en mental karusell av følelser, om jeg hadde møtt mennesker hver gang tårene triller på en fjelltopp tror jeg kanskje noen hadde sendt inn en bekymringsmelding i psykiatriens retning, det er kanskje litt sprøtt, men dette er min måte å bearbeide på, så får det bare være slik, det funker for meg.
Og der begynte jeg automatisk å skrive om kreft igjen, det er mye å forholde seg til i et lite hode! For er det noe jeg er flink til så er det å snakke/skrive meg ut på laaaaange sideveier som ikke har noe med temaet jeg i utgangspunktet begynte på, der er jeg spesialist.
Anyway, ut av komfort sonen!!! Jeg fant en video på youtube om temaet og kom over noe som kalles 3 sekunders regelen, bare gjør! ikke tenk!
Tenker du på en fjelltur? hiv på deg skoene og løp ut døra før syndromet "utsettelse" slår inn, eller som jeg heller liker å kalle det for "procrastination brain" tar over (jeg har ikke funnet et like godt ord på norsk) med det menes før du kommer på at du skulle ha støvesugd gulvet, tatt oppvasken, kjøpt inn mat, besøkt venner, betale regninger, sjekke strøminntaket på hytta, fylle luft i sykkelhjulet eller generelt bare redde verden... bare gå på den fjellturen..
Noe som i mitt tilfelle er lett da, så kanskje jeg burde funnet et annet eksempel, men dere skjønner..
Men ikke gjør sånn at du taper på det da, ikke bruk 3 sekunder på tanken om du skal sette alle sparepengene dine på risiko aksjer lissom, det kreves kanskje noen flere sekunder, og kanskje til og med minutter...(den var litt tørr)
Men ja, jeg likte den tanken, ikke tenk, bare gjør. Det er så mye jeg tenker på hele tiden men aldri gjør, mange ideer hele tiden, men aldri gjør, ok, jeg skal ikke skrive aldri for jeg gjør egentlig mye av det ofte, men ikke helt tankene om noe større, det er lenge siden.
De tankene som krever litt mer av meg som menneske enn bare meg selv, de inkluderer andre også, å ta kontakt, det første steget. Og her kommer en rekkefølge inn, eller en ny "utsettelse", men jeg må gjøre det først og det først og det og det og detåwkdfpojpdsc, nei! jeg må ikke det, ok, kanskje det blir litt mer upraktisk, kanskje kanskje kanskje, kanskje det blir fantastisk?! bare gjør!
Og der vil jeg dra meg selv litt tilbake til begynnelsen på denne teksten, organisere noe i tema, hold den tanken! ikke flyt ut nå....fy f#%&/()...
Første tema i neste tekst : Angst (noe lettsindig der altså...)
HcnJosefsen